Saftig og holdbart gulrotbrød

I dag har jeg bakt brød. Dette brødet er fantastisk godt. Det er saftig og holder seg ferskt i flere dager(hvis det får lov å bli så gammelt uten at det blir spist opp...). Her er oppskriften:

 Ingredienser:

1 dl linfrø

2 dl havregryn(lettkokte)

3 dl kokende vann

2 gulerøtter

3 ss rapsolje (e.l.)

1 dl. lunkent vann

1 ss honning

1ss salt

1 pk tørrgjær

8 dl hvetemel

Start med å ha linfrø, havregryn, salt, honning og olje i bakebollen. Hell 3 dl kokende vannet over og la det stå i ca. 15 minutter.

Rasp gulerøttene og ha dem oppi bakebollen sammen med 1 dl vann. Blandingen skal være litt varmere enn lunken.

Ha til slutt hvetemel og gjær oppi bakebollen. Elt deigen godt sammen i kjøkkenmaskin, minst 10 minutter. Så skal deigen heve ca en time.

Kna deigen litt og form brød etter ønsket fasong. Jeg bruker brødformer, og da er denne oppskriften passe mye til to brød. La brødene heve under plast i 30 minutter.

Stekes midt i ovnen på 200 grader i ca. 30 minutter. Fantastisk gode brød! Nesten vanskelig å vente til de er avkjølt før man spiser, men det er nok lurest. Mmmmmm.

Tid for konfirmasjon

Det er lenge siden jeg har lagt ut bilder av kort jeg har laget. Jeg kreerer fortsatt kort innimellom når tiden byr seg. Det blir stadig nye design, og nesten ingen kort er helt like. Her er et som er laget til en av årets konfirmanter. Utsiden ser slik ut:

På innsiden har jeg laget en pengelomme.

Ja visst gör det ont

Et av de nydeligste diktene jeg vet om er skrevet av Karin Boye. Det passer godt nå som det er vår, og løvet holder på å sprette.

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer

och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider  -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra  -
svårt att vilja stanna

och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen r&¨dsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden  -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit

som skapar världen.

Påske

I dag er det 2. påskedag, og årets påske er snart over. Dette har vært en innepåske. En av grunnene er været: snø, snø og atter snø. Det har lavet ned snø. Nedtur etter at våren hadde gjort sitt inntog med både blåveis, hestehov og krokus i blomst. Først i dag har det vært utevær, og sola har til og med tittet fram innimellom. Men når man har det hyggelig inne sammen med familie og venner, har ikke været så veldig mye å si. Vi har hatt besøk av barnebarnet og familien, og koset oss med god mat, spill og hygge. Ingen grunn til å klage da!

Størst av alt er det å få feire påskens budskap om Gud som ble menneske, tok vår straff på seg og seiret over døden da han stod opp fra de døde tredje dag. Denne sangen er en lovsang som uttrykker  gleden ved oppstandelsen:

Dine hender er fulle av blomster,

Hvem var det du tenkte å gi dem til?

Mine blomster ble plukket til Jesus.

Graven fant jeg tom

- Han var ikke der.

Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja!

Dine lepper er fulle av sanger.

Hvorfor denne glede,

hvor kom den fra?

Fra den grav der hans legeme hvilte

- Han stod opp,

og verden ble fylt med sang.

Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja!

Dine øyne er fulle av glede. Si hva

har de sett for å få slik glans?

De har sett Herren Jesus! Han lever!

Han gir livet mening og lys hver dag.

Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja!

Nei, det trengs ingen blomster til

graven! Jesus, du sto opp og du bor

blant oss!

Våre øyne er til for å se deg.

Hendene er til for å tjene deg.

Halleluja, halleluja, halleluja, halleluja!

Her er kan du høre sangen.

Romkake

Det er alltid greit å ha ei kake på lur i tilfelle man får uventet besøk når det er fridager. Fant ut at jeg måtte bake litt, selv om høyrehånda mi er ganske ubrukelig for tiden. Det ble romkake: ei nydelig kake som tåler å stå noen dager uten å bli ødelagt. Jeg har prøvd meg på flere kakebunner til romake tidligere, uten å bli helt fornøyd. Endelig har jeg funnet en oppskrift som jeg er fornøyd med. Her er den: 

 

 

Ingredienser:

5 egg

125 g sukker

125 g hvetemel

30 g smør

1 ts bakepulver

 

 

Sukkerlake til dynking av kaka:

150 g sukker

1 dl vann

1/2 sitron

1 ss brun rom

 

 

Framgangsmåte:

Smelt smøret og la det stå på benken og avkjøles. (30 g smør = 2 ss)

Bland egg og sukker i vannbad og rør av og til inntil sukkeret har løst seg opp.

Ta ut av vannbadet og pisk eggblandingen luftig.

Bland bakepulver i melet og sikt melet inn i eggblandingen mens du vender forsiktig sammen.

Ta et par dl av denne blandingen og bland i smøret.

Når det er gjort, vendes dette igjen inn i hele blandingen. På denne måten er det lettere at smøret fordeler seg i hele deigen.

Ha deigen over i en smurt springform.

Stek midt i ovnen ved 170 grader i cirka 35 minutter.

Snu kaken forsiktig mot et bakepapir, og la stå opp-ned i springformen til den er avkjølt. Dette er viktig for å holde kakebunnen saftig.

Del kaken og dynk hver del godt med sukkerlaken. Delene kan med fordel stå ei stund å hvile i kjøleskapet, før kaken gjøres helt ferdig.

Fyll kaken med romkrem og pynt med melis. For oppskrift på hjemmelaget romkrem, se her.

 

 

Min kakepynt ble venstrehåndsarbeid denne gangen.